 Det ble utarbeidet et eget designprogram til de oplympiske vinterleker på Lillehammer i 1994. I dette programmet var piktogrammet av fakkelmannen som bærer av den olympiske ild gjennom fakkelstafetten meget sentral. Samme design ble og brukt som symbol for alle vinterøvelsene og var en gjennomgående profil. Det ble og foreslått å utforme figuren i flere materialer.
I Øyer ble det tatt tak i ideen med å etablere fakkelmannen ute i naturen. Daværende rådmann i Øyer, Svein Rønning mente at en av de bratte lisidene i kommunen måtte være ideell til dette. På en befaring i Hafjellområdet på forsommeren i 1993 sammen med skogbrukssjef Carl Olav Holen, ble det besluttet å forsøke å få etablert Fakkelmannen i skoglia opp for Viken, rett over for skiløypene i Hafjell. Der ville fakkelmannen bli godt synlig for publikum og tv-kameraer som skulle dekke OL-øvelsene fra Hafjell.
Utformingen av fakkelmannen i gammel skog var en utfordring. For å kunne hogge ut figuren, uten å drive ut skogen rundt, ble valgt å legge en enkel traktorveg gjennom brysthøgdenivå på figuren, for da å kunne legge vinsjebaner ut til armer, bein og hode på figuren. Velteplass og snuplass for bil ble lagt bak Hokna for ikke å få noen annen hogstflate inntil fakkelmannen.
Selve figuren ble planlagt med hjelp av et tre-dimensjonalt planleggingsverktøy der idealvinkelen for innsyn ble lagt litt ovenfor tunnelen i Hafjell. Det var en utfordring å beregne skyggeeffekten av ulike trehøgder inn på hogstflata som skulle hogges ut. Terreng og skogforhold, gjør at fakkelmannen er litt bredere og kortere, samt har litt mer avstand mellom kropp og armer enn den opprinnelige fakkelmannformen, men har ikke noe stort avvik. Vegen inn i området ble bygd av entreprenør Bjarne Bjørnerud i oktober 1993 og Hogsten ble utført av taubaneentreprenør Vidar Rørvik i innen desember 1993. Vegbyggingen hadde en kostnad på kr 310 000.- Hogstflata er ca 40 dekar stor og det ble avvirket 1000 m3 tømmer for å forme fakkelmannen. For at informasjon om fakkelmannen skulle komme best mulig ut, ble det laget en egen folder på engelsk til tv-selskapene som dekket vinterolympiaden The ”torch man” in Øyer som ble utgitt av Oppland Skogselkap i februar 1994.
|
|
|
| Fakkelmannen som plantegning. |
|
Fakkelmannen fra Tunellen i Hafjell. Utsiktspunktet
påvirker skyggeeffekten av skogen i forkant. |
Det er 6 skogeiere som eier skog der fakkelmannen er uthogd. I tillegg ble ytterligere 5 skogeiere berørt av vegbyggingen inni området. Mesteparten av kostnadene til vegbygging ble dekket av det offentlige, men skogeierne betalte og en egenandel i forhold til den nytten vegen skulle ha for framtidig skogbruk. Skogeierne i området. Kostnaden ved selve tømmerhogsten stod skogeierne for, men med en ekstra kompensasjon for merkostnadene ved å utforme en så stor hogstflate. Landbruksdepartementet med fylkesskogsjefen i Oppland, Knut Dæhlen som pådriver, skaffet til veie de ekstra midlene som måtte til for planlegging av og gjennomføring av tiltaket, ut over den kostnaden so det ville vært å drive en tradisjonell skogsdrift.
Bakgrunnen for å satse disse ekstra midlene var den publisiteten dette ga mulighet for skogbruket i landet. På denne måten kunne skogbruket presentere hogst av små flater so en forutsetning for å skaffe fram tømmer til byggingen til vinterolympiaden i Lillehammer og fikk markedsføre hvor riktig det er å benytte den fornybare ressursen skogen i området er. Ingen hogstflate har vel verken før eller senere hatt en så stor oppmerksomhet.
Gammel skog varer ikke evig. Det begynner å bli tørkeskader på noe av den gamle skogen som danner omrisset av fakkelmannen og enkelte trær har og tydelige råteskader. Det er nå en utfordring å bevare figuren slik den ser ut i dag. I første rekke er det skogens sunnhet og stabilitet som er avgjørende for hvor lenge det er mulig.
Øyer Næringsråd er engasjert i å ivarta Fakkelmannen både fysisk og som varmerke.
Fakkelmannens historie i PDF >>
|
En arena for utvikling av 
